Så var det altså du

.


Du søker til vannkanten
Det er vår
men den enses ikke

Slik har hvitveis mistet sine hoder
vind sluttet å bruse
Humus, noen og noe kravler, der
i våre minner

Så var det altså du
som skulle lukke døren
Spassere ned den blygrå veien
med munnen knepet igjen



.