mandag 18. oktober 2010

Det er slik jeg husker deg

.

Det er slik jeg husker deg

under det store knudrete treet
det blikkstille mørkøyde vannet

Dine tynne smil som fiskesprett bortover yten
og jeg vugget med deg
i en farkost
så skrøpelig i storm, og

det er slik du vil erindres

når løvet faller i røde nyanser
og regnet synger,
synger utenfor rammene
av en idyll

Idet innsjøen lukker sine øyne
er vi historien om ingenting

.

søndag 26. september 2010

Kuvøse

.


I denne kuvøsen med vinger har vi reist.
Du, centimetre unna, deg selv, meg,
noe annet.
Verden kommer aldri nærme nok.
Kirsebærblomstene, vi søker mot dem.
Beundrer måten de blomstrer på, kronbladenes form,
før de faller.
Stemmene. Kun vinden bærer stemmene
mellom grenene. Skygger for solen.



.

lørdag 15. mai 2010

Tabula rasa

.

Grønne punkter, slik du ser dem, skjelver
Bruset som bleke lepper sender videre
kroer røtter

Så står vi der under en karm i en annen tid
med forventning i blikket
over et tabula rasa
som var


.

mandag 29. mars 2010

Jeg skal aldri glemme deg en annen morgen

.

Jeg skal aldri glemme deg en annen morgen,
slik ingen dyr kan, som noe vingeskapt
Vevde lemmer før solstrålenes flukt

Over gresskledde åkre stønne
så klukke som bekken
før bulder, før lyn treffer
en munn, skuldre, og knehaser
skjelver

Å kalle dette måltidet en fremtid
er meg en taus fugls oppstandelse
Og allikevel tror jeg
på denne himmelen, før natten
Kun slik kan jeg elske deg



Diktet er inspirert av nordeides poetiske utfordring "sample et dikt" på skriveforumet www.underoverflaten.no. Jeg valgte meg diktet "Me skal elska som dyr" av Helge Torvund som utfordring.

torsdag 18. mars 2010

.

(inspirert av John Berryman)


# 1
Jeg fant deg
på en strand i et fremmed land
og jeg vokste i takt med dine hvite tenner
og tinende fryd
Jeg lærte deg å blåse røykringer store som
noen lengsel kan bli
En natt da vi satt ute på trammen og
ingen ringer lenger var store nok
holdt du pusten
da regnet styrtet inn


# 2
Alle vet at visse galskaper
brenner mer enn andre
Det er med store øyne
og tørr munn jeg går
deg ikke i møte


# 3
Drømmen var alltid et svømmebasseng
ikke ante jeg at jeg en dag skulle
råde over dødehavet


# 4
Sting på sting nestet du
med en stor og mørk hånd
(og jeg stilnet)
skjult blant lotusblomster i en ørken

En kamel følger en annen
under det blå skjæret som kalles himmel

En reise er aldri forgjeves, sa min mor
Du vender alltid hjem
til slutt


# 5
Papirhelvete og diplomattyranni
Noen dager, når sorte øyne banker på døren
vet jeg at det ikke finnes en annen vei ut
at å vaske andres føtter gjør meg hvitere
og køen enda lenger
imorgen


# 6
Jeg har fordøyd latteren din
gjort den til min egen
loop
Så når du smiler og trekker frem kroken
et reip og en stol
er alt i sin skjønneste orden


# 7
En blinkende grønn skikkelse
forsvinner inn
gjennom den sorte døren

Det er slik hver dag begynner
Det er slik hver drøm slutter

Liljene i den sprukne vasen
på det arrete bordet
er ikke gule, men faller

Du lever, lever ikke, og
du lever litt til, lever ikke
litt til
når en blinkende grønn skikkelse
forsvinner


# 8
Du stopper bilen utenfor huset med
de suggerende øynene
men lar nøkkelen være i tenningen
Sånn forsvinner natt etter natt
synger sirissene deg i søvn
blir selgeren i deg stilt sjakk matt
I hånden banker en muskel
Den har omsider fått et navn


# 9
Implodering vs eksplodering.
Jeg smaker på ordene.
Planen peker utover, noe puffer innover
En tannregulering glefser til lyset
Terskelen skinner idet den blir besteget
før døren slamrer igjen
Pilene skal omsider få sitt svar


# 10
Sort er denne morgenen
Sort er denne krumme veien
Sort kysser jeg munnvikene dine
for så å glemme
denne favnen av stjerneskudd


# 11
Bak stenger av stål
har jeg malt dere i stykker
I det stille blant ord og kadaver
fylles gallen
Og slik har klørne vokst
Et kjøttstykke
kan aldri stilne lengselen
slik pisken aldri kan gi frihet
En dag har du glemt
at du er et menneske


# 12
Dette tause rommet
smyger seg over skuldrene
fester føttene i stigbøylene
og pisker løs
I horisonten høres trommeslag


# 13
Det er 17. mai
og Karl Johan lever fortsatt
Glemselen myldrer
i sin peneste stas
og på slottsbalkongen vinker
Martin Luther King, og roper:

Jeg hadde en drøm en gang

I det hvite rommet kysset jeg ham
og sa: jeg har aldri tilgitt



"Diktet" over er inspirert av Berrymans dikt "Dream song 22: Of 1826". Hver linje i de 2 første versene har fått hvert sitt dikt. Sisteverset er fritt gjendiktet (dikt 13). Nedenfor finner du John Berrymans dikt:


I am the little man who smokes & smokes.
I am the girl who does know better but.
I am the king of the pool.
I am so wise I had my mouth sewn shut.
I am a government official & a goddamned fool.
I am a lady who takes jokes.

I am the enemy of the mind.
I am the auto salesman and lóve you.
I am a teenage cancer, with a plan.
I am the blackt-out man.
I am the woman powerful as a zoo.
I am two eyes screwed to my set, whose blind-

It is the Fourth of July.
Collect: while the dying man,
forgone by you creator, who forgives,
is gasping 'Thomas Jefferson still lives'
in vain, in vain, in vain.
I am Henry Pussy-cat! My whiskers fly.

onsdag 10. mars 2010

De klirrer så fint, sa du..

.


Diagnosen er allerede stilt
Du likte de røde kulene aller best
de klirrer så fint i lommene,
sa du

Om jeg byttet ut øyeeplene med kloder
ville du aldri fange bølgene
av ord

lik elektroder mot et hjerte


.

lørdag 27. februar 2010

Aldri din klang

.


Forestill deg badekaret fylt med olje
og at du er skarven.
En hvitnende hånd
forsøker å gni øynene grønne
fjerne det klebrige sammenfiltrede håret.


***

Rør synger, på vei mot en hulere klang.
Den er aldri din, sangen, men du er
et sted mellom jorden og panseret.
et sted mellom lyskorn og sorte hull


.

søndag 24. januar 2010

Så var det altså du

.


Du søker til vannkanten
Det er vår
men den enses ikke

Slik har hvitveis mistet sine hoder
vind sluttet å bruse
Humus, noen og noe kravler, der
i våre minner

Så var det altså du
som skulle lukke døren
Spassere ned den blygrå veien
med munnen knepet igjen



.

onsdag 6. januar 2010

Nokre gonger

.


Nokre gonger er eg fuglen som landar på det uendeleg kvite teppet
setter spor som noko anna enn kråketær. Men eit fuglehjarte
er og blir eit fuglehjarte.

Nokre gonger tar eg t-banen gjennom heile byen, leitar eg i kvart eit andlet etter ein lidande mann, myser mot vindauget i C-blokka, men bankar ikkje på døra di. Nokon får stikkelsbærgele på brødskiva si, kan man da seie.

Ei kvinne, ei kvitkledd kvinne fra marg og ut sa ein gong:
det finst 6 pulserande draumar i kvar ein storby som tangerer eit hjarte,

eg vonar det er slik.






.