.

(inspirert av John Berryman)


# 1
Jeg fant deg
på en strand i et fremmed land
og jeg vokste i takt med dine hvite tenner
og tinende fryd
Jeg lærte deg å blåse røykringer store som
noen lengsel kan bli
En natt da vi satt ute på trammen og
ingen ringer lenger var store nok
holdt du pusten
da regnet styrtet inn


# 2
Alle vet at visse galskaper
brenner mer enn andre
Det er med store øyne
og tørr munn jeg går
deg ikke i møte


# 3
Drømmen var alltid et svømmebasseng
ikke ante jeg at jeg en dag skulle
råde over dødehavet


# 4
Sting på sting nestet du
med en stor og mørk hånd
(og jeg stilnet)
skjult blant lotusblomster i en ørken

En kamel følger en annen
under det blå skjæret som kalles himmel

En reise er aldri forgjeves, sa min mor
Du vender alltid hjem
til slutt


# 5
Papirhelvete og diplomattyranni
Noen dager, når sorte øyne banker på døren
vet jeg at det ikke finnes en annen vei ut
at å vaske andres føtter gjør meg hvitere
og køen enda lenger
imorgen


# 6
Jeg har fordøyd latteren din
gjort den til min egen
loop
Så når du smiler og trekker frem kroken
et reip og en stol
er alt i sin skjønneste orden


# 7
En blinkende grønn skikkelse
forsvinner inn
gjennom den sorte døren

Det er slik hver dag begynner
Det er slik hver drøm slutter

Liljene i den sprukne vasen
på det arrete bordet
er ikke gule, men faller

Du lever, lever ikke, og
du lever litt til, lever ikke
litt til
når en blinkende grønn skikkelse
forsvinner


# 8
Du stopper bilen utenfor huset med
de suggerende øynene
men lar nøkkelen være i tenningen
Sånn forsvinner natt etter natt
synger sirissene deg i søvn
blir selgeren i deg stilt sjakk matt
I hånden banker en muskel
Den har omsider fått et navn


# 9
Implodering vs eksplodering.
Jeg smaker på ordene.
Planen peker utover, noe puffer innover
En tannregulering glefser til lyset
Terskelen skinner idet den blir besteget
før døren slamrer igjen
Pilene skal omsider få sitt svar


# 10
Sort er denne morgenen
Sort er denne krumme veien
Sort kysser jeg munnvikene dine
for så å glemme
denne favnen av stjerneskudd


# 11
Bak stenger av stål
har jeg malt dere i stykker
I det stille blant ord og kadaver
fylles gallen
Og slik har klørne vokst
Et kjøttstykke
kan aldri stilne lengselen
slik pisken aldri kan gi frihet
En dag har du glemt
at du er et menneske


# 12
Dette tause rommet
smyger seg over skuldrene
fester føttene i stigbøylene
og pisker løs
I horisonten høres trommeslag


# 13
Det er 17. mai
og Karl Johan lever fortsatt
Glemselen myldrer
i sin peneste stas
og på slottsbalkongen vinker
Martin Luther King, og roper:

Jeg hadde en drøm en gang

I det hvite rommet kysset jeg ham
og sa: jeg har aldri tilgitt



"Diktet" over er inspirert av Berrymans dikt "Dream song 22: Of 1826". Hver linje i de 2 første versene har fått hvert sitt dikt. Sisteverset er fritt gjendiktet (dikt 13). Nedenfor finner du John Berrymans dikt:


I am the little man who smokes & smokes.
I am the girl who does know better but.
I am the king of the pool.
I am so wise I had my mouth sewn shut.
I am a government official & a goddamned fool.
I am a lady who takes jokes.

I am the enemy of the mind.
I am the auto salesman and lóve you.
I am a teenage cancer, with a plan.
I am the blackt-out man.
I am the woman powerful as a zoo.
I am two eyes screwed to my set, whose blind-

It is the Fourth of July.
Collect: while the dying man,
forgone by you creator, who forgives,
is gasping 'Thomas Jefferson still lives'
in vain, in vain, in vain.
I am Henry Pussy-cat! My whiskers fly.