Det er rim i desse flokane

.

Du ser meg tynnast ut no
Augo haustgrå
Det er rim i desse flokane
Ein mann vandrar taust
gjennom huset
Stansar, stansar ikkje, stansar
Og eg og fuglen der ute
ventar og lyder etter

.

Ordene

.

Når ordene passerer filteret ditt
har de blitt til svaler
Svever inn gjennom øyne
og ut gjennom en munn
blir til noe annet

Jeg vil snakke om havet nå


.

En dag..

.
En dag skal regnet suse ned
sno seg rundt nakken
en kameleon har festet sitt blikk

En dag skal regnet styrte inn døren
med jagede øyne og oppskrapt hud
rope til sin Gud utover hustakene

Du har ennå ikke våknet
hørt regnet
revet opp blomstene
fra den ugjestmilde jorden

Men allerede imorgen skal du våkne
som om dette aldri før har hendt
vente på kvinnen i den røde allværsjakken
med et spedbarn i armene


.

Jordsult

.

En struts atferd er ikke nok
Du spiser jorden
Med øret vendt nedover
søker du
etter noe vingeskapt

Lyset svir
Dette er ingen vinter, mumler du
Irisene senket
mot flatene som krakelerer
mens du ser


.

Rikosjett

.

En kamel og en leon
har funnet sammen

Ord glir over hverandre, inn i hverandre
gjemmer seg i hulrommet

Jeg har deg på tungen
Du slår brått til, lik

en kaudervelsk soloppgang

I morgen er du en annen

I går er en bakevje
jeg ikke kan ro meg ut av


.

Kjærleiken eig mange farger 1 - 3

.

1

du makelause menneskje og min medsyster
kor underleg det er å høyre din kviskring
i alt som ikkje lenger er, i kvart eit bibelsk tomrom
som den blinde les eg deg inn i historia att
høyrer eg din gråt, sansar eg din sorg
over din elskede og ven, Maria
til skuggane blei du forvist
kanonisert som dei prostituertes verje
men som mann hadde du vore stor

eg målar deg i purpur og ljos


2

du ber kvar ei kvinne i dine andefylte hender
og gjer kjærleiken til eit blomstrande andlet
der du tenner ljoset i alle mørklagde rom
søk sanninga i kvart eit ord og hjartekammer, seier du
og held fram, sjå alt i ei einaste rot
og eg takkar deg fordi du ærar meg og mine sysken
med denne visdomsgåva
2 millenium for seint riktig nok
men eg vil alltid halde av deg for akkurat det
du min gemini


3

kjære lille guddommelege ven
med auge som grønt hav og
lokkar som skinnande stjernestøv
deg vil eg alltid elske, hegna om
deg vil eg vaska føtene for heile livet
og eg kan berre vona
at du ein dag gjer det same for meg

innan eg døyr


.

Du finnes

.
Du finnes i pusten
i huden
i øynene
det rufsete håret
stegene som ble igjen
blodbanesang

Døren er en sort natt
uten stjerner
og den gjøende hunden
døende

.

Et steg tilbake..

Et steg tilbake frem, over asfalten, under..

Du står ikke i den samme heisen,
den som aldri stopper, den med tjæretaket.
Vet ikke at magen min er full av flyvefisk
på vei mot Patagonia. Ikke hør:

Ordene hans smyger seg frem. Overser øregangene.
Stryker over magen. Kranser navelen. Hvisker til lyskene.
Ikke hør:

Magen din er full av mørke gater,
ikke kornblomster eller argentinske springere.
Du lytter til wirene uten glede. Jeg venter
forventningsfull.

Øyne møtes der oppe et sted
over varme stepper og tyrkisk pepper:

Klokken fryser og sånn passerer vi
og forsvinner.