Innlegg
.
En dag skal regnet suse ned
sno seg rundt nakken
en kameleon har festet sitt blikk
En dag skal regnet styrte inn døren
med jagede øyne og oppskrapt hud
rope til sin Gud utover hustakene
Du har ennå ikke våknet
hørt regnet
revet opp blomstene
fra den ugjestmilde jorden
Men allerede imorgen skal du våkne
som om dette aldri før har hendt
vente på kvinnen i den røde allværsjakken
med et spedbarn i armene
.
mandag 7. desember 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vega, du skriver så dypt.. at plutselig er hele lunsjen min gått mens jeg sitter her og leser og grubler på diktet ditt! :) Veldig sterke bilder, om noe forutbestemt.. noe som også har skjedd før. Dette er nesten bibelsk.. :)
SvarSlettHm, jeg får slutte å publisere diktene mine da, så du slipper å bruke opp lunsjen din på tolkning:D Takk, for hyggelig kommentar ihvertfall!
SvarSlettNei, du skal aldri slutte! Gruble var forresten et upresist ord, å lese et dikt av deg er mer som å legge ut på en reise. I alle dimensjoner (Stephen Hawking sier det fins elleve av dem). Og er det noe jeg trenger i lunsjen min, er det å reise vekk.. :)
SvarSlett