Et steg tilbake..

Et steg tilbake frem, over asfalten, under..

Du står ikke i den samme heisen,
den som aldri stopper, den med tjæretaket.
Vet ikke at magen min er full av flyvefisk
på vei mot Patagonia. Ikke hør:

Ordene hans smyger seg frem. Overser øregangene.
Stryker over magen. Kranser navelen. Hvisker til lyskene.
Ikke hør:

Magen din er full av mørke gater,
ikke kornblomster eller argentinske springere.
Du lytter til wirene uten glede. Jeg venter
forventningsfull.

Øyne møtes der oppe et sted
over varme stepper og tyrkisk pepper:

Klokken fryser og sånn passerer vi
og forsvinner.