.
Det er slik jeg husker deg
under det store knudrete treet
det blikkstille mørkøyde vannet
Dine tynne smil som fiskesprett bortover yten
og jeg vugget med deg
i en farkost
så skrøpelig i storm, og
det er slik du vil erindres
når løvet faller i røde nyanser
og regnet synger,
synger utenfor rammene
av en idyll
Idet innsjøen lukker sine øyne
er vi historien om ingenting
.
mandag 18. oktober 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar