mandag 18. oktober 2010

Det er slik jeg husker deg

.

Det er slik jeg husker deg

under det store knudrete treet
det blikkstille mørkøyde vannet

Dine tynne smil som fiskesprett bortover yten
og jeg vugget med deg
i en farkost
så skrøpelig i storm, og

det er slik du vil erindres

når løvet faller i røde nyanser
og regnet synger,
synger utenfor rammene
av en idyll

Idet innsjøen lukker sine øyne
er vi historien om ingenting

.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar